Tale til farfar, da han ble 90 år

På skolen skulle vi en gang skrive og holde en tale. Da valgte jeg å holde en tale til farfars bursdag. På skolen ble talen godt mottatt og godt likt.
Jeg holdt også talen i bursdagen. Tror han satt pris på det.

Kjære slekt og venner. Og ikke minst kjære farfar!

I dag, i anledning farfars 90-års jubileum, står jeg her og skal snakke om hva farfar har betydd for meg. Dette er en stor dag i alle fall i mitt liv. Jeg har aldri vært i et 90-års jubileum før. Så denne dagen er noe jeg vil ta vare på.

Farfar, det er du som har betydd mest for meg av de besteforeldrene jeg har kjent. Det er fordi det er deg jeg har hatt nærmest forhold til. De andre har blitt borte før jeg hadde rukket å blunke. De døde altfor tidlig. Du har vært den friskeste og sprekeste av dem alle sammen. Det er du jo for så vidt fortsatt.

Jeg husker, da jeg var ei lita jente, at du pleide å ha noe godt på lur i skapet ditt. Enten var det bokstavkjeks, twist eller så var det smil-sjokolade. Det var så koselig hver gang du kom på besøk. Og det var ikke bare fordi jeg hadde lyst på sjokolade at det var så koselig, men det var måten du var mot meg. Da du kom på besøk hadde du med deg glede, varme og trygghet. Jeg har alltid forbundet deg med det. Da du kom på besøk var det aldri en sur mine. Ofte var det i jula du kom, så da var det nesten alltid fyr i peisen, etter vi hadde vært i den kalde kirka. Da satt du og varmet hendene mine. Og jeg kunne laget en lang ramse med gode ord, om deg men da hadde jeg sikkert ikke blitt ferdig.

Når du nå fyller 90 år, som mange ikke rekker og oppleve, er du fortsatt sprek. Du går turer hver dag og hjelper vennene dine der du bor. Det er så fort å tenke seg at du alltid er her, men det er ikke lengre en selvfølgelighet. Mange innser ikke det før de har mistet sine, og da er det allerede for sent å gjøre noe med det. Så jeg vil vise deg at jeg er virkelig glad i deg og det er noe jeg alltid har vært og kommer til å være!

Jeg håper jeg kan oppleve mange julaftener til med deg, for du er halve jula for meg. Du er en grunn til at jula fortsatt er så gøy som den er. Jeg håper vi får mange gode stunder sammen sånn som dette jubileumet. Jeg er glad i deg, farfar!

Sorg

Kroppen føles lettere, som man har mistet noen kilo.
Samtidig føles alt uutholdelig og aller helst vil man vekk.
Den digre klumpen i halsen, gjør at man knapt kan puste.
Alt om hva man burde gjort, sagt eller kanskje ikke sagt kommer opp i hodet.
Det er for sent nå.

Skolen

På skolen sitter jeg,
mens tankene flagrer sin egen vei.
Håpet om fri,
vil bare forbli.

En stil vi skal skrive,
som handler om livet.
Tanken på hva som kan hende,
kan være helt fremmende.
Ordene kommer ned på papiret,
i håp om at noen vil si det.

Smil til den søte fotografen

I Tanzania så syntes ungene der at det var så gøy å ta bilder og bli tatt bilde av, slik som denne gutten her.
De har aldri sett et digitalt kamera før, så når de endelig får muligheten til det, gjør de alt de kan for å bli tatt bilde av.

Jeg har visst blitt litt Afrikaner.
Sjekk så søt han gutten er.
Synd at han er underernært:(
Jeg lærte ham å knytte skoene, og han ble så glad:)

Afrika

Jambo, Jambo
Haba ri gani
shikamo
nzuri
asante sana
kwaheri
Mungu
dette er noen av ordene jeg kan..

NB! O uttales som en å, og u uttales som en o..:P heheh

Solen stråler ute
jeg sitter inne på skolen
Er ør i hodet, og hva læreren forteller kan være det samme.
Jeg ser på sola som om jeg aldri skulle sett sol før.
Når jeg endelig er klar for å løpe ut i solen, er det ikke lenger noen lengsel etter noe som helst.
Da tenker jeg heller: Kanskje det bare var lurt å sitte inne med lengselen om å komme ut, når det å komme ut blir en slags skuffelse?