Solen stråler ute
jeg sitter inne på skolen
Er ør i hodet, og hva læreren forteller kan være det samme.
Jeg ser på sola som om jeg aldri skulle sett sol før.
Når jeg endelig er klar for å løpe ut i solen, er det ikke lenger noen lengsel etter noe som helst.
Da tenker jeg heller: Kanskje det bare var lurt å sitte inne med lengselen om å komme ut, når det å komme ut blir en slags skuffelse?