Skolen

På skolen sitter jeg,
mens tankene flagrer sin egen vei.
Håpet om fri,
vil bare forbli.

En stil vi skal skrive,
som handler om livet.
Tanken på hva som kan hende,
kan være helt fremmende.
Ordene kommer ned på papiret,
i håp om at noen vil si det.

Smil til den søte fotografen

I Tanzania så syntes ungene der at det var så gøy å ta bilder og bli tatt bilde av, slik som denne gutten her.
De har aldri sett et digitalt kamera før, så når de endelig får muligheten til det, gjør de alt de kan for å bli tatt bilde av.

Jeg har visst blitt litt Afrikaner.
Sjekk så søt han gutten er.
Synd at han er underernært:(
Jeg lærte ham å knytte skoene, og han ble så glad:)

Afrika

Jambo, Jambo
Haba ri gani
shikamo
nzuri
asante sana
kwaheri
Mungu
dette er noen av ordene jeg kan..

NB! O uttales som en å, og u uttales som en o..:P heheh

Solen stråler ute
jeg sitter inne på skolen
Er ør i hodet, og hva læreren forteller kan være det samme.
Jeg ser på sola som om jeg aldri skulle sett sol før.
Når jeg endelig er klar for å løpe ut i solen, er det ikke lenger noen lengsel etter noe som helst.
Da tenker jeg heller: Kanskje det bare var lurt å sitte inne med lengselen om å komme ut, når det å komme ut blir en slags skuffelse?